A22-nettverket er et verdensomspennende samarbeid mellom prosjekter som prøver å redde menneskehetens framtid i en brutal kamp mot klokka

Ønsker du å donere større beløp? Kontakt oss

A22-Nettverket kriseerklæring

April 2022

Vi er den siste generasjonen av den gamle verden. Vi er her i dag for å si at vi vil skape en ny verden – hvor menneskeheten omfavner seg selv, tilgir seg selv, elsker seg selv og forplikter seg til å fortsette vårt store eventyr.

Som siste generasjon vil vi gjøre alt som trengs for å beskytte vår generasjon og alle fremtidige generasjoner. Som er vår umistelige rett.

Den gamle verden dør. Vi er inne i den siste timen, den mørkeste timen. Denne verden blir desimert foran øynene våre. Vi er i mellom øyeblikkene. Det vi gjør nå avgjør skjebnen til både denne verden og den neste.

Så vi bestemmer oss. Vi bestemmer, vi hengir oss ikke lenger til vår frykt, vår fortvilelse, vår harme. Vi legger oss bak oss.

Sammen, i fellesskapet, tar vi tak i et høyere formål. Kilden til hva det er å være virkelig menneske. Den kaller til oss på tvers av tidene, og med sin kraft vil vi få ned de som dreper for å opprettholde utvinningsregimene deres. Dette er den gamle verden. Det kan ikke fortsette.

Vi er her for å gjøre det klart: menneskeheten er bedre enn å gi etter for utryddelse. Vi er her for å si at samfunnet ikke har vendt seg bort fra kjærlighet og sannhet; den har ikke omfavnet ondskap og død. Verden vi ønsker oss, den vi kan ha, er allerede innen rekkevidde. Men vi må strekke oss etter det.

Men vi er ikke her for å fremheve, bønnfalle eller for å underholde.

Vi er her for å strekke oss etter den endringen som skal til for at dette skal skje. Vi er her for å tvinge regjeringer til å kutte karbonutslipp, intet mindre. Vi er her for handling, ikke ord. Vi har en plan.

Vi mobiliserer i våre mange nasjoner og mange kulturer. Lagene skal kjøre prosjekter. Prosjekter vil stille krav til myndighetene. Vi henvender oss til alle som vil strekke oss tilbake og bli med hendene for å skape denne nye verdenen. Hvis vi blir nektet, vil vi forstyrre, uke etter uke, slik de som kom før oss gjorde mange ganger i kampen for menneskerettigheter.

Vi snakker direkte til publikum, og rekrutterer i hundrevis av åpne møter.

Vi forplikter oss til masse sivil ulydighet.

Dette er vårt høytidelige ansvar. Hellige rettigheter krever en hellig plikt til å forsvare dem. Og inntil alle er frie, er ingen av oss frie. Først da vil rettferdighet skje. Vi vil ikke falle i fellen med å hate den andre – den andre er en del av oss alle. Hendene våre holder ikke våpen og våre hjerter er åpne.

Vi er menneskeheten, og tror på menneskeheten. Vi er demokrati.

Vi er åpne og ikke-voldelige. Vi er omsorg og vi er frihet. Vi vil akseptere konsekvensene av våre handlinger og se vår skjebne direkte i øynene.

Kom med det. Mens det gjenstår pust i kroppen vår vil vi ikke stoppe. Dette er livet vårt nå.

Vi er den siste generasjonen. Men vi er også de første. Vi er overalt. Vi kommer.

Alt vil endre seg. Det gamle blir det nye. Og alle kan forandre seg.